Grønt kosthold for miljøet

Hva vi spiser, deler vi med andre. Et grønt kosthold er til fordel for klima, mens et animalsk kosthold øker klimabelastningen. Et grønt kosthold betyr at flere får spise seg mette, sammenliknet med et animalsk kosthold. Et grønt kosthold fremmer en bærekraftig utvikling, hvilket et animalsk kosthold ikke gjør. Produksjon og forbruk av kjøtt har vært sammenliknet med å kjøre en bensinslukende Cadillac, når det gjelder klimagassutslipp, ressursforbruk og mangel på bærekraftig utvikling.

”Kostrådene i Norge har til nå ensidig hatt et helsefokus. Men hva folk velger å spise, har også stor betydning for hva som produseres av mat. Både som forbrukere og fagfolk har vi gradvis måttet ta inn over oss at store deler av matvareproduksjonen globalt har en betydelig og økende negativ effekt på miljøet. Det er behov for en bred, tverrfaglig tilnærming hvis miljøutfordringene skal kunneløses. Det er vår oppfatning at kostholdsekspertene kan bidra vesentlig til dette arbeidet ved å samordne kostholdsrådene med strategier for mer bærekraftig produksjon og matvarepolitikk.”

Uttalelsen er signert fire av Norges fremste ernæringsforskere, Lena Lie Nymoen ved Bioforsk Økologisk, Elling Bere ved Universitetet i Agder, Margaretha Haugen ved Folkehelseinstituttet og Helle Margrethe Meltzer ved Folkehelseinstituttet og stod nylig å lese i Norsk Tidsskrift for Ernæring. Hensikten med artikkelen, sier de, er å utfordre Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet til å inkorporere bærekraftperspektivet i de offentlige kostholdsrådene, samt bidra til debatt innen eget fagmiljø. Imidlertid inneholder artikkelen så vidt mye sprengstoff at den også bør nå fram til relaterte fagmiljø og den jevne nordmann.

Bakgrunn

Det er litt over 20 år siden Brundtlandkommisjonens rapport introduserte konseptet bærekraftig utvikling, en”utvikling som møter nåværende behov uten å redusere mulighetene for fremtidige generasjoner til å dekke deres egne behov.” Agenda 21 fra FN-konferansen i Rio de Janeiro fem år senere gav oss en handlingsplan for bærekraftig utvikling, videre spisset i Johannesburg i 2002 som en iverksettingsplan. Planen inneholder både tids- og stedsaspekter for å fylle våre behov og samtidig vekke oss til å forstå at menneskers behov og forbruk ikke kan sees uavhengig av naturen.

Klima, miljø og helse

Som landbruket intensiveres, synker gjerne behovet for arbeidskraft, samtidig som bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler øker på. Resultatet med billigere matvarer de siste årene har en miljørelatert prislapp ved seg. Over 30% av klimagassutslippene i Europa tilskrives matsektoren.

Samtidig stiger middeltemperaturen. FN’s klimapanel konkluderer at temperaturøkningen hovedsakelig skyldes økningen i menneskeskapte klimagassutslipp. Mens økt CO2 utslipp har mye med olje, kull og industri å gjøre, er utslippene av metan (CH4) og lystgass (N2O) stort sett fra jordbruket. Dessuten vil temperaturstigningen i retur påvirke matproduksjonen gjennom tørke, flom og nye angrep av sopp og insekter.

Dersom man holder energiinnholdet konstant, er det stor variasjon i klimagassutslipp fra ulike matvareproduksjoner, inkl. transport, foredling, omsetning, lagring og tilberedning. Animalske produkter kommer særlig dårlig ut i produksjon, mens importerte planteprodukter gir relativt store utslipp gjennom transport. Gulrøtter dyrket på friland i Norge blir noe helt annet en tropisk frukt hentet hit med flyfrakt. Kjøttproduksjon fra kyr slipper ut 30 kg CO2 ekvivalenter per kilo mat sammenliknet med makrellens 1,5 kg CO2 ekvivalenter. Grønnsaker og bønner på friland ligger godt under kiloen med CO2 ekvivalenter per kg mat.

Utfordringene i miljødebatten er kompliserte, men viktige. De påkrevde store politiske omveltningene vil ta sin tid. I mellomtiden kan vi selv ta personlige initiativ for egen helse og som fyrtårn og pådrivere i utviklingen mot en mer bærekraftig utvikling til det beste for oss alle.

Skrevet av Per de Lange.

Første gang publisert på adventistinfo.no