Reidar Olsen foreslås som ny leder for Nordnorsk distrikt

Bibeldagsprosjekt: Cuba

Kirkene på Cuba forteller om gledelig vekst. Mange nye mennesker kommer til tro, flere legges til menigheten og det dannes mange nye kirker. Derfor er det stort behov for flere bibler til et land hvor der er fritt frem å ta inn bibler som er trykket i utlandet. Landet har et godt utdanningssystem som gjør at alle lærer å lese og skrive og alle snakker samme språk, spansk.

På Cuba samarbeider Det Norske Bibelselskap med la Comisión Bíblica – bibelkommisjonen, en avdeling under det kubanske kirkerådet. Etter at Fidel Castro kom til makten gjennom revolusjonen i 1959 og innførte et kommunistisk regime, ble mye av samfunnet endret. Sovjetunionen ble den ledende samarbeidspartneren og politisk oppsto det en skarp spenning i forhold til nabolandet USA, som ikke ligger langt unna.

Bibelkommisjonen på Cuba

For kirkene ble også situasjonen annerledes og ikke minst ble det store endringer for den katolske kirken som tidligere hadde et nært forhold til makthaverne. Men selv om alle kirkene opplevde ulike former for begrensninger i sitt arbeid, ble det aldri noen forfølgelse av de kristne kirkene slik vi kjenner det fra Øst-Europa. I hele tiden etter maktovertakelsen har kirkene kunnet avholde møter og gudstjenester og det har kommet inn bibler fra bibelselskapene utenfor Cuba. Dette er også bakgrunnen for at bibelarbeidet er organisert noe annerledes på Cuba enn i andre land, men i realiteten fungerer bibelkommisjonen som et bibelselskap med den begrensning at man ikke kan sende penger ut av landet for å betale for bibler.

Matmangel og rasjonering

Da Sovjetunionen brøt sammen i 1990 ble mye endret også for Cuba. Det var ikke lenger noen supermakt som var villig til å gi mye penger for å holde regimet i live. Cuba måtte følgelig stramme inn livremmen til en befolkning som allerede hadde lite fra før. Rasjoneringskortene som hadde eksistert helt fra revolusjonen ga stadig mindre mat, og dekker i dag bare deler av behovet for mat og andre viktige varer. De fleste er derfor avhengig av å dyrke en del mat på egen hånd eller på annen måte skaffe seg penger til kjøpe varer i dollarbutikker. Mange har slektninger på fastlandet som hjelper dem.

Toprissystem

I dag har Cuba et toprissystem. En valuta (konvertibel) som må benyttes av utlendinger og som kan kjøpe de fleste varer uten rasjoneringskort. Men de aller fleste cubanere har hele sin inntekt i cubanske pesos og er avhengig av subsidierte priser på varene som er rasjonert som under og etter krigen i Norge. For nordmenn er inntektene neste ufattelig lave med rundt 100 kroner i måneden.

Mangel på bibler

Det er i dag ingen trykkerier på Cuba som kan eller vil trykke kristen litteratur, med unntak av det bibelkommisjonen kan produsere med eget utstyr. Trykkeriene eies av staten, og de bidrar ikke aktivt til å fremme kristen litteratur. Kirkene er i sterk vekst og det er stor mangel på bibler, bibelordbøker og andre oppslagsverk. Alt dette kan importeres dersom det er givere i Norge og andre steder som gir gaver for å betale kostnadene. Kubanske kristne er derfor helt avhengig av vår hjelp for å få flere bibler. Overalt hvor man kommer er det mangel på bibler, og jo lenger utenfor de store byene man kommer, jo vanskeligere er det. Det er vanlig at størstedelen av menigheten mangler egen bibel.

På bibeldagen 2010 vil vi særlig støtte:

• Bibler til ungdom
• Søndagsskolemateriell*
• Materiell til lederopplæring
• Utskifting av bil til bibelkommisjonen

* Som del av søndagsskolemateriellet skal vi kjøpe inn en stor kopieringsmaskin som vil fungere som et lite trykkeri for bibelkommisjonen. Det er ingen kirker som har slikt utstyr i dag.

Offeret ved gudstjenesten på Bibeldagen 30. januar går til bibeldagsprosjektet. Det er også mulig å gi en gave til bibeldagsprosjektet på nett ved å bruke VISA eller MasterCard.

Offer til ADRAs arbeid på Haiti sabbaten 23. januar

Haiti er et av verdens fattigste og underutviklete land. Det gjelder ikke bare økonomi men også manglende politisk stabilitet og strukturer til å håndtere en krise som har rammet hele befolkningen. Folket på Haiti vil ikke klare å hjelpe seg selv. Menighetssstyret har bestemt at offeret førstkommende sabbat (23/1) skal gå til ADRAs arbeid på Haiti. ADRA begynte allerede sitt arbeid et par timer etter skjelvet med å dele ut mat, vann og utstyr til å rense vann. Adventistsamfunnet har også et sykehus på Haiti som i begynnelsen var det eneste sykehuset som selv om det var skadet fortsatt kunne brukes. Se adranorge.no for oppdatert informasjon og bilder om ADRAs arbeid på Haiti.

Vi vil oppfordre deg til å planlegge å gi et offer kommende sabbat.

Du kan også gi en gave direkte til ADRA til konto 3000.30.31000 og merke gaven “Haiti”, eller gi via  VISA eller MasterCard ved å benytte lenken under.

Åpenbaringen og Guds omdømme

I februar 2007 hadde dr Sigve Tonstad et seminar i Adventkirken om Åpenbaringsboken. Her presenterte han det han opplevde som hovedbudskapet i denne spesielle boken.

Sigve Tonstad hadde da nylig fullført en doktorgrad i teologi ved University of St Andrews, Skottland, med Johannes’ Åpenbaring som tema. Avhandlingen har tittel: “Saving God´s Reputation” (”Å redde Guds omdømme”) og er nettopp utgitt som bok i England og USA. Siden mars 2007 har Sigve Tonstad bodd i USA der han er professor i teologi og medisin ved Loma Linda University.

I forbindelse med lansering av serien Apokalypsis ønsker vi å gi muligheten til å (gjen-)oppleve dette spennende perspektivet dr Sigve Tonstad har på Bibelens siste bok. Opptakene er tilgjengelig i en spesiell podcast (RSS / iTunes) eller du kan høre de på våre nettsider ved å klikke på lenkene under.

• Del 1: Åpenbaringens merkelige verden
• Del 2: Åpenbaringens moderne mysterium
• Del 3: Åpenbaringens visjon for frihet, rettferd og håp
• Del 4: Hør Åpenbaringens tre stemmer – da forstår du alt

I Tromsø blir første samling om serien Apokalypsis torsdag 21. januar kl 18:00. Mer informasjon om Apokalypsis finner du her.

Podcast av taler

Opptak av taler fra gudstjenestene i Adventkirken er nå tilgjengelig både som video- og lydpodcast. Her kan du abonnere på opptakene som blir lagt ut, og lytte eller se på datamaskinen eller overføre til mp3-spiller. Les mer

Apokalypsis

I Tromsø vil det bli samlinger torsdager kl 18.00. Første samling er 21. januar. Ta kontakt for informasjon om sted.

TV-serien kan du også følge på hopechannel.no, Frikanalen (Riks-TV), Lifestyle TV eller Visjon Norge. Se apokalypsis.no for mer informasjon.

ADRA er på bakken i Haiti

ADRA er på bakken i Haiti og forbereder nå umiddelbar katastrofehjelp for overlevende etter jordskjelvet som rammet hovedstaden natt til den 13. januar. Familier er i panikk når de søker etter sine kjære i ruinene etter det massive jordskjelvet som ødela store deler av Port-au-Prince, Haiti natt til den 13. januar. Mange barn, kvinner og menn er allerede i sorg over tapet av familiemedlemmer.

Hjem, bedrifter, skoler, og minst ett sykehus har blitt ødelagt. ADRA er på bakken i Haiti og forbereder en umiddelbar respons. Rednings- og medisinske team er noe av det ADRA kan bidra med i nødhjelpsoperasjonen.

Et par timer etter jordskjelvet begynte det lokale ADRA-kontoret med sitt umiddelbare nødhjelpsarbeid. Vann og en del mat ble distribuert av ADRA ansatte og frivillige. I morgentimene onsdag ble de første tiltakene på internasjonalt nivå satt i verk. -Landet vårt er ødelagt. Haiti trenger alt nå: mat, medisiner, medisinsk personell, rent vann. Vær så snill og be for oss, skriver Ketteline Israel fra ADRA Haiti.

Med bakgrunn i lang erfaring med umiddelbar nødhjelp og utviklingshjelp, vet ADRA at en katastrofe av dette omfanget som på Haiti vil koste ADRA-nettverket minst 1 million dollar på lengre sikt. For å komme raskt i gang med nødhjelp, vil nettverket ha behov for å samle inn rundt 500 000 amerikanske dollar i de neste 7 dagene. ADRA på Haiti har allerede vært i stand til å skaffe millioner av vannrensende tabletter, men videre vil vi bidra med å hjelpe der behovet er størst med å skaffe mat og generatorer. Telt og medisiner er også desperate behov. Vil du hjelpe?

ADRA har en lang historie med å bedre livene til kvinner og barn gjennom ernæringsmessige og mor-barn helsetiltak på Haiti. Vennligst send din gave i dag, for å hjelpe våre ADRA-arbeidere og frivillige å være med i hjelpearbeidet og lindre smerte i en nasjon som allerede var i stor nød selv før jordskjelvet rammet.

Hjelp ADRA å hjelpe de katastroferammede på Haiti. Gi din gave til konto 3000.30.31000 og merk gaven “Haiti”, eller bruk lenken under for å bruke VISA eller MasterCard.

Følg med på www.adranorge.no for oppdatert informasjon.

En ny begynnelse

Vi har nettopp begynt på et nytt år og et nytt tiår. Som et fellesskap og som enkeltpersoner ser vi tilbake; det er hendelser og erfaringer vi husker med glede og det er hendelser og erfaringer som har påført oss smerte, sorg og fortvilelse. I noen tilfeller er disse sporene dype og vonde for enkeltpersoner, familier og hele menighetsfellesskapet.

Hvordan blir 2010 og nye tiåret?

Når vi leser Bibelen møter vi mennesker som opplevde glede, smerte, sorg og fortvilelse. Deres liv kan hjelpe oss til å møte det som ligger foran. Gjennom Bibelens historier ser vi Guds ønsker for oss. I januar vil vi på gudstjenestene fokusere på at gjennom fellesskap med Gud får vi en ny begynnelse. I Bibelens fortellinger ser vi at Hans nåde, barmhjertighet, tilgivelse og forsoning er tilgjengelig for alle og at vi kan være med å skape felleskap dernåde, barmhjertighet, tilgivelse og forsoning er sentrale verdier.

2/1: Gudsnåde,barmhjertighet og miskunn – Herren og profeten Jona

9/1: Begravelsen som ble til et party – Jesus og enken fra Nain

16/1: Forsoning i en dysfunksjonell familie – Herren, Josef og brødrene hans

23/1: Den største av alle – Jesus, Paulus og oss  (nattverdsgudstjeneste)

Grønt kosthold for miljøet

Hva vi spiser, deler vi med andre. Et grønt kosthold er til fordel for klima, mens et animalsk kosthold øker klimabelastningen. Et grønt kosthold betyr at flere får spise seg mette, sammenliknet med et animalsk kosthold. Et grønt kosthold fremmer en bærekraftig utvikling, hvilket et animalsk kosthold ikke gjør. Produksjon og forbruk av kjøtt har vært sammenliknet med å kjøre en bensinslukende Cadillac, når det gjelder klimagassutslipp, ressursforbruk og mangel på bærekraftig utvikling.

”Kostrådene i Norge har til nå ensidig hatt et helsefokus. Men hva folk velger å spise, har også stor betydning for hva som produseres av mat. Både som forbrukere og fagfolk har vi gradvis måttet ta inn over oss at store deler av matvareproduksjonen globalt har en betydelig og økende negativ effekt på miljøet. Det er behov for en bred, tverrfaglig tilnærming hvis miljøutfordringene skal kunneløses. Det er vår oppfatning at kostholdsekspertene kan bidra vesentlig til dette arbeidet ved å samordne kostholdsrådene med strategier for mer bærekraftig produksjon og matvarepolitikk.”

Uttalelsen er signert fire av Norges fremste ernæringsforskere, Lena Lie Nymoen ved Bioforsk Økologisk, Elling Bere ved Universitetet i Agder, Margaretha Haugen ved Folkehelseinstituttet og Helle Margrethe Meltzer ved Folkehelseinstituttet og stod nylig å lese i Norsk Tidsskrift for Ernæring. Hensikten med artikkelen, sier de, er å utfordre Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet til å inkorporere bærekraftperspektivet i de offentlige kostholdsrådene, samt bidra til debatt innen eget fagmiljø. Imidlertid inneholder artikkelen så vidt mye sprengstoff at den også bør nå fram til relaterte fagmiljø og den jevne nordmann.

Bakgrunn

Det er litt over 20 år siden Brundtlandkommisjonens rapport introduserte konseptet bærekraftig utvikling, en”utvikling som møter nåværende behov uten å redusere mulighetene for fremtidige generasjoner til å dekke deres egne behov.” Agenda 21 fra FN-konferansen i Rio de Janeiro fem år senere gav oss en handlingsplan for bærekraftig utvikling, videre spisset i Johannesburg i 2002 som en iverksettingsplan. Planen inneholder både tids- og stedsaspekter for å fylle våre behov og samtidig vekke oss til å forstå at menneskers behov og forbruk ikke kan sees uavhengig av naturen.

Klima, miljø og helse

Som landbruket intensiveres, synker gjerne behovet for arbeidskraft, samtidig som bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler øker på. Resultatet med billigere matvarer de siste årene har en miljørelatert prislapp ved seg. Over 30% av klimagassutslippene i Europa tilskrives matsektoren.

Samtidig stiger middeltemperaturen. FN’s klimapanel konkluderer at temperaturøkningen hovedsakelig skyldes økningen i menneskeskapte klimagassutslipp. Mens økt CO2 utslipp har mye med olje, kull og industri å gjøre, er utslippene av metan (CH4) og lystgass (N2O) stort sett fra jordbruket. Dessuten vil temperaturstigningen i retur påvirke matproduksjonen gjennom tørke, flom og nye angrep av sopp og insekter.

Dersom man holder energiinnholdet konstant, er det stor variasjon i klimagassutslipp fra ulike matvareproduksjoner, inkl. transport, foredling, omsetning, lagring og tilberedning. Animalske produkter kommer særlig dårlig ut i produksjon, mens importerte planteprodukter gir relativt store utslipp gjennom transport. Gulrøtter dyrket på friland i Norge blir noe helt annet en tropisk frukt hentet hit med flyfrakt. Kjøttproduksjon fra kyr slipper ut 30 kg CO2 ekvivalenter per kilo mat sammenliknet med makrellens 1,5 kg CO2 ekvivalenter. Grønnsaker og bønner på friland ligger godt under kiloen med CO2 ekvivalenter per kg mat.

Utfordringene i miljødebatten er kompliserte, men viktige. De påkrevde store politiske omveltningene vil ta sin tid. I mellomtiden kan vi selv ta personlige initiativ for egen helse og som fyrtårn og pådrivere i utviklingen mot en mer bærekraftig utvikling til det beste for oss alle.

Skrevet av Per de Lange.

Første gang publisert på adventistinfo.no

Bibelstudier 1. kvartal 2010: Åndens frukt

« Forrige side — Neste side »