“Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går”

Jakob var på vei til Karan (1. Mos 28, 10). Overfor familien, og alle de som bodde i Isaks hus, var den offisielle versjonen at Jakob skulle til Karan for å finne en kone, men sannheten var at han var på flukt. På flukt fra broren Esau som hadde truet med å drepe ham.

Jakob følte seg ensom og forlatt. Han visste ikke hva framtiden ville bringe. Da det ble mørkt la han seg ned for å sove og i løpet av natten fikk han gjennom en drøm et fantastisk løfte og forsikring om Guds nærvær.

“Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. Da stod Herren foran ham og sa: “Jeg er Herren, din Far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg” (28, 13-16).

Drømmen viste Jakob at han ikke var glemt. Gud var nærmere enn han hadde trodd. Gud ville bevare ham og være med gjennom det Jakob ville møte i framtiden.

Jakob følte seg ensom og forlatt da han var på vei til Karan. Han visste ikke hva framtiden ville bringe. Vi vet heller ikke hva framtiden vil bringe, men ved tro kan vi vite at Gud vil bevare og være nær i de utfordringer som ligger foran.

“Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går … For jeg skal ikke forlate deg …” (28, 15).

Tom Angelsen